Lykken bortenfor prestasjoner

Har du, som så mange andre, fått høre at nøkkelen til suksess er å sette seg mål? Innen personlig utvikling flommer det over av teknikker og metoder for måloppnåelse. Den mest kjente er kanskje SMARTE mål, hvor bokstavene står for:

• Spesifikke

• Motiverende

• Ambisiøse

• Relevante

• Tidsbestemte

• Enkle

Det finnes utallige bøker og eksperter som står klare til å hjelpe deg med å nå disse målene. Mange av rådene er gode, men nesten alle glemmer å stille det aller viktigste spørsmålet:

Hva er den egentlige årsaken til at du vil nå målet ditt?

Glem ytre faktorer. Sannheten er at du lever 100 % fra innsiden og ut.

Hovedgrunnen til at vi jager mål, er at vi tror måloppnåelsen vil gi oss en god følelse. Vi tror at mer penger, bedre form eller økt anerkjennelse er veien til lykke. Men vit dette: Dine følelser – hvordan du har det – er 100 % avhengig av hvordan du forholder deg til tankene dine i øyeblikket.

Det handler med andre ord IKKE om noe der «ute» du skal oppnå.

Fellen ved å jage en følelse Hvis du setter deg et mål for å oppnå en «pluss 100-følelse», risikerer du automatisk en «minus 100-følelse» hvis du mislykkes. I redsel for denne nedturen vil du ofte ubevisst sabotere for deg selv eller styre unna målet for å slippe risikoen.

Og selv om du når målet? Da får du kanskje en kortvarig boost, men den vil avta. Dermed må du stadig sette deg nye mål for å jage den samme godfølelsen. Det blir et evig hamsterhjul.

Ro, harmoni og glede er alltid tilgjengelig for deg, her og nå. Det eneste som står i veien er tankene dine i øyeblikket – aldri omstendighetene dine, og aldri hvorvidt du når målene dine eller ikke.

Skal jeg aldri sette meg mål igjen? For all del, sett deg gjerne mål! Det er gøy å få til ting. Men det er essensielt å forstå at det ikke er noen sammenheng mellom din verdi som menneske og dine prestasjoner.

Det kan virke sånn, men det er en illusjon. Når du gir slipp på denne koblingen, vil du oppdage noe paradoksalt: Du vil sannsynligvis nå flere mål enn du noen gang kunne forestilt deg – og ofte uten at du engang har prøvd å tvinge dem frem.

Roger Kvaløy