Illusjonen om å ikke være god nok

I et tidligere innlegg skrev jeg at du ikke er redd for det du tror du er redd for. Vi er egentlig redde for at vi ikke skal klare å håndtere situasjonen hvis det vi frykter faktisk skjer.

Når vi snakker om frykt, tenker vi ofte på ytre farer – som å holde en presentasjon, miste jobben eller bli avvist. Men hva skjer når frykten retter seg innover? Når tanken som skremmer oss er: "Jeg er ikke god nok"?

Frykten er den samme – uansett kilde

Enten trusselen er "der ute" eller inne i ditt eget hode, er mekanismen den samme. Vi lever nemlig alle 100 % fra innsiden og ut.

Frykt, bekymring og usikkerhet er følelser som oppstår når vi opplever en trussel. Men husk: Følelsene dine kommer 100 % fra tankene dine i øyeblikket.

Det er ikke tankene i seg selv som er problemet. En tanke har ingen verdi før du gir den verdi. Følelsen av å ikke være god nok eksisterer kun fordi du tror på tanken om at du ikke er det.

En tanke du har funnet på

Dette høres kanskje brutalt ut, men jeg er ikke her for å trøste deg. Jeg er her for å vekke deg: Tanken om at du ikke er god nok, er noe du har funnet på.

Opplever du likevel at dette føles sant? Da vil jeg at du skal lese følgende setning med et åpent sinn: Du ER god nok, men du har noen tanker om at du ikke er god nok ... som du velger å tro på.

Et tankeeksperiment

Jeg vil stille deg to spørsmål du kan undre deg over:

Hvis du våknet opp i morgen tidlig og hadde totalt glemt at du noensinne har tenkt "jeg er ikke god nok" – ville du da følt deg utilstrekkelig den dagen?
Når du ikke tenker på at du ikke er god nok (for eksempel når du er oppslukt av en hobby), har da "mangelen" din noen effekt på deg?

Følelsen beviser ingenting

Du tenker kanskje: "Men jeg kjenner det jo i kroppen! Jeg kjenner redselen og tomheten. Det beviser vel at jeg ikke er god nok?"

Nei. Det beviser bare at systemet ditt fungerer. Vi er opplært til å tro at vonde følelser sier noe om virkeligheten (eller oss selv). Sannheten er at følelsene dine kun er en varsellampe.

Varsellampen forteller deg én ting: Du tenker feil. Følelsen er en beskjed om at du har lav sinnstilstand, at du ikke ser klart, og at du ikke skal ta tankene dine på alvor akkurat nå. Den ber deg om å la tankene passere.

Selv om du nå og da opplever at du ikke strekker til, er det ingen verdens ting galt med deg. Du har bare marerittstanker i våken tilstand.

Hvem dømmer hvem?

Du tenker kanskje: "Men hva om andre synes jeg ikke er god nok?"

Her blir vi ofte usikre og redde fordi vi er overbevist om at noen dømmer oss. Men her kommer et viktig spørsmål: Hvem er det egentlig som dømmer?

Hvis du går rundt og tror at "alle" (inkludert ukjente mennesker) dømmer deg, så er det faktisk du som dømmer dem. Du tillegger dem meninger du umulig kan vite om de har. Du dømmer dem til å være mennesker som dømmer deg.

Sannheten er at du ikke aner hva andre tenker. Og så lenge du ikke spør, kan du ikke vite.

Sannheten er enklere, og den krever ingen analyse: Du er god nok. Og det er ingen verdens ting galt med deg.

Roger Kvaløy