Myten om selvtillit og selvfølelse

«Hvis jeg bare hadde hatt litt mer selvtillit eller bedre selvfølelse!»

Dette er et klassisk hjertesukk fra mennesker som ikke våger å stikke seg frem, eller som mangler troen på seg selv. Det finnes utallige eksperter som vil lære deg teknikker for å bygge opp selvtilliten din. Noen ganger virker det, men ofte er effekten kortvarig. Hvorfor? Fordi svaret ligger et helt annet sted enn i teknikker.

Men først, la oss rydde opp i begrepene. Hva er egentlig forskjellen?

• Selvtillit handler om gjøre. Det er din tiltro til dine evner og prestasjoner.

• Selvfølelse handler om være. Det er din aksept av deg selv og din egenverdi som menneske.

Det er fullt mulig å ha høy selvtillit på jobb, men samtidig ha lav selvfølelse privat. Her er de fire vanligste kombinasjonene – kjenner du deg igjen?

1. Høy selvtillit og høy selvfølelse Du er ikke redd for å snakke i forsamlinger. Hvis du gjør en feil, bryr du deg ikke nevneverdig. Du lærer av feilen, men den endrer ikke din verdi som menneske.

2. Høy selvtillit, men lav selvfølelse Du tør å snakke, men er aldri fornøyd. Du fokuserer på feilene og tror ikke på ros. En enkelt negativ kommentar bekrefter din indre frykt: «Jeg er ikke god nok».

3. Lav selvtillit, men høy selvfølelse Du unngår helst å fremføre noe fordi du tviler på evnene dine. Men du vet likevel at du er verdifull som menneske. Hvis du må gjennomføre, er du fornøyd med innsatsen etterpå, selv om det var skummelt.

4. Lav selvtillit og lav selvfølelse Du unngår å stikke deg frem for enhver pris. Hvis du må, er det tortur. Du fokuserer kun på feil, avviser ros, og bruker opplevelsen som bevis på at du er mislykket.

Glem alt du har lært Nå vil jeg at du skal nullstille deg. Glem kategoriene over et øyeblikk.

Sannheten er at selvtillit og selvfølelse ikke er noe du har eller ikke har. Det er heller ikke egenskaper som er støpt i stein. Begrepene beskriver rett og slett hvordan du forholder deg til tankene dine i øyeblikket.

Lav selvtillit er noe du har «funnet på» – eller blitt fortalt at du har. Det bygger på en uskyldig misforståelse. Det høres kanskje brutalt ut, men jeg sier det ikke for å trøste deg, men for å vekke deg:

• Du har IKKE lav selvtillit. Du har tanker om at du har lav selvtillit, og du tror på dem.

• Du har IKKE lav selvfølelse. Du har tanker om at du har lav selvfølelse, og du tror på dem.

Et tankeeksperiment Still deg selv disse to spørsmålene:

1. Hvis du våknet i morgen og hadde glemt at du hadde «lav selvtillit», ville du da fremdeles hatt det?

2. Når du er oppslukt av noe annet og ikke tenker på deg selv – hvilken selvtillit har du da?

Du vil kanskje innvende: «Men jeg kjenner det jo i kroppen! Redselen, tomheten... det må jo bety at det er sant?»

Nei. Følelsene dine er kun en varsellampe. De forteller deg ikke sannheten om hvem du er, de forteller deg bare at du har skremmende tanker akkurat nå. Følelsen er en beskjed om at du ikke ser klart, og at du bør la tankene passere.

Selv om du opplever lav selvtillit nå og da, er det ingenting i veien med deg. Du har bare noen mareritt-tanker i våken tilstand som du, uskyldig nok, har kommet til å tro på.

Roger Kvaløy