Myten om mental trening

Her om dager holdt jeg et foredrag for konkurranseturnerne i Trondhjems Turnforening. Utgangspunktet var et ønske om "mental trening". Målet? Å realisere potensial, prestere bedre og nå lenger som idrettsutøver.

Når det gjelder mental trening i idretten – og dette gjelder for øvrig på alle andre arenaer i livet også – hviler det ofte en stor misforståelse over hva som faktisk får oss til å prestere bedre.

Det virker logisk å tenke at mye mental trening vil gi gode resultater, på samme måte som mye fysisk trening bygger muskler. Men psyken fungerer ikke som en muskel som trenger mer belastning.

Hemmeligheten ligger i å ikke tenke

Idrettsutøvere er eksperter på å la være å tenke når de presterer på sitt beste. De er i "flyt". De stoler fullt og helt på treningen sin, og kroppen utfører arbeidsoppgavene automatisk.

Hvor ofte har du ikke hørt en reporter spørre en utøver:

• "Hva tenkte du da du rykket fra feltet?"

• "Hva tenkte du før den avgjørende straffen?"

• "Hva tenkte du midt i saltoen?"

Svaret er nesten alltid: – Jeg tenkte ikke.

Problemet oppstår først når utøveren begynner å tenke for mye. Eller som jeg pleier å si: Ikke tenk så mye, for da kan du skape et problem du egentlig ikke har. Målet er ikke å stoppe tankerekken – det er umulig – men å endre hvordan du forholder deg til tankene som dukker opp.

Den største mentale feilen

Hva er så den største fellen utøvere går i? Jeg vil påstå at det er å bruke teknikker, metoder og mental trening for å "fikse" en usikker følelse.

Det er forståelig at man vil bli kvitt usikkerhet. Ingen føler at de presterer optimalt med en klump i magen. Men hvor kommer denne følelsen fra?

Når jeg veileder mennesker – enten det er på jobb eller idrettsbanen – peker jeg på én fundamental sannhet: Vi skaper vår egen virkelighet gjennom tankene våre i øyeblikket.

• Du lever 100 % fra innsiden og ut.

• Livet ditt består kun av øyeblikk.

Bytte ut trening med forståelse

En idrettsutøver føler sine egne tanker. Når hodet allerede er fullt av støyende tanker (som skaper usikkerhet), hjelper det lite å fylle på med enda flere tanker i form av teknikker og verktøy for å "fikse" situasjonen.

For det første må du huske teknikken, noe som er krevende når du er stresset. For det andre bekrefter du for deg selv at følelsen er "farlig".

Hvis en utøver i stedet forstår hvor den usikre følelsen kommer fra (egne tanker, ikke virkeligheten), mister følelsen sin kraft. Da er det ikke lenger behov for å "trene" den bort. Vi bytter ut mental trening med mental forståelse.

Hva med visualisering?

Men hva med alpinister og turnere som går gjennom løypa eller øvelsen i hodet før start? Er ikke det mental trening?

Jo, men det er en viktig forskjell. Dette er forberedelse, ikke brannslukking. En mental gjennomgang er en praktisk repetisjon. Det blir først problematisk hvis utøveren gjør det fordi de har mistet troen, er nervøse, og desperat prøver å "tenke seg positiv".

Hvis motivasjonen er å rømme fra en vond følelse, kunne du like gjerne tenkt på pizza eller talt sauer.

Nøkkelen til prestasjon er ikke flere verktøy i kassa, men ro i hodet. Og den roen kommer fra forståelse, ikke anstrengelse.

Roger Kvaløy