Fra misunnelse til beundring

Kjenner du på missunelse eller opplever at noen er missunnelige på deg? Hva er missunelse og hvordan skal vi bli kvitt den eller hvordan håndtere den? Eller, kanskje missunelse er noe helt annet enn det vi tror det er og må derfor sees på med helt andre øyene? I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om mine betrakninger rundt missunelse.

  •  "Misunnelse er en skjult beundring." (Søren Kierkegaard)

Ifølge Wikipedia (og andre kilder) er misunnelse en følelse hvor en ikke unner et annet menneskes egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. I den katolske tradisjonen er misunnelse også en av "De Syv Dødssynder". Vi kan både være missunelige og oppleve at andre missunner oss eller andre. Vi opplever alle tilfeller som 'galt', og vi vil gjerne ha en forklaring eller en måte å håndtere missunelse på.

 "I møte med en annens lykke eller framgang blir ens egne svakheter mye bitrere." (Arthur Schopenhauer)

De fleste mener at misunnelse er en 'dårlig' følelse, en ondsinnede følelsen vi alle mer eller mindre har. Hvor kommer den fra?, hva er årsaken og hvordan skal vi unngå den? Den vanligste forklaringen er at vi hele tiden sammenligner oss med andre, og hvis noen andre har eller får noe vi også vil ha kan vi kjenne på missunelse. Dette gjelder særlig hvis det er snev av urettferdighet (fra vårt ståsted vel og merke)

Ofte hører vi (eller vi tenker det selv) 

  • "Hun fikk kun jobben fordi hun kjente sjefen"
  • "Hun fikk lønnsforhøyelse og ikke jeg, og jeg som har jobbet her lenger. Det er noe som ikke stemmer"

Generelt har vi mennesker et sterkt behov for årsak-virkning, dette gjør vi ene og alene for å få ro i hodet,  få en forklaring på hvorfor vi føler slik vi føler. Om vi så ikke finner noen årsak så lager vi oss en årsak ala "Jeg er bare sånn, jeg blir bare så fprt missunelig, sånn er jeg", men din personlighet er kanskje ikke helt hva du tror den er. 

Jeg mener bestemt at vi ser i feil retning når vi prøver å  forstå misunnelse. Både når vi er misunnelige på andre samt hvordan vi forholder oss når andre er misunnelse på oss selv eller andre. Vi får lett høre at vi må benytte noen teknikker og metoder for å 'bli mindre misunnelige. Det trenger vi strengt tatt ikke, det er bedre med forståelse enn teknikker og metoder.

Misunnelse er alltid noe som er utenfor oss selv. Har du noen gang vært misunelig på deg selv?  

Her er noe av noe av kjernen i misforståelsen, vi tror at det er noe utenfor oss selv som kan skape missunelse. Det oppleves slk, men det blir ikke noe mer sant av den grunn. Du lever 100 % fra innsiden og ut og ikke motsatt.

Missunnelse er en følelser du skaper 100% i hodet ditt. Du får noen tanker om missunnelse som du tror på, men vit at samme 'missunnelsetanke' kan gi deg forskjell grad av ubehag. Den er alltid avhengig av din sinnstilstand. Hvis du har en 'bra dag' vil du ikke bry deg, eller forholde deg nøytralt til at noe har fått noe som du mener er ufortjent. Har du en 'dårlig dag' så vil du kanskje kjenne på missunnelse. Samme tanke kan med andre ord gi forskjellige følelser hos deg. Vit da at dine følelser er kun en varsellampe som forteller deg noe om hvordan du forholder deg til tankene dine i øyeblikket.

Jeg er av den oppfattning at alle våre handlinger er basert i enten kjærlighet eller 'alt annet', og i sekken 'alt annet' finner vi frykt, redsel, hat osv, og ikke minst missunnelse. Når vi har en forståelse av at vi skaper vår virkelighet ved hjelp av våre tanker samt begynner å se alt i kjærliget så vil missunnelse forsvinne, og sannsynligvis byttes ut med beundring. 

Roger Kvaløy

 

 

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.