Myten om sårbarhet
I forbindelse med mitt forrige innlegg, Myten om selvtillit og selvfølelse, fikk jeg et spørsmål om mitt syn på sårbarhet. I dagligtalen defineres ofte sårbarhet som en "manglende evne til å tåle påkjenninger".
Problemet med denne beskrivelsen innen mental helse, er at den skaper en tro på at sårbarhet er noe fastlåst man har – noe som sitter inne i hodet, basert på tidligere hendelser. Tanken blir fort: "Jeg er sårbar nå, fordi jeg har opplevd det og det tidligere i livet."
Denne "sannheten" er basert på en stor misforståelse av hvordan sinnet vårt egentlig fungerer. Livet ditt består nemlig kun av øyeblikk, her og nå.
Sårbarhet er ikke en diagnose
Noen bruker ord som overfølsomhet for å beskrive sårbarhet. Men å være følsom er ikke farlig når du får innsikt i hvor følelsene dine egentlig kommer fra. (Les gjerne blogginnlegget Vonde følelser, hvor kommer de egentlig fra?).
På samme måte som selvtillit, er ikke sårbarhet noe du har eller ikke har. Det er kun et begrep. Det handler rett og slett om hvordan du forholder deg til tankene dine i øyeblikket. Det er ingen verdens ting galt med å kjenne på sårbarhet.
Det kommer ikke utenfra
De fleste tror sårbarheten kommer fra omstendighetene rundt en. Det er derfor mange tror på definisjonen om at man har "manglende evne til å tåle påkjenninger".
Stryk den setningen. Den er funnet på. Den blir ikke mer sann selv om mange tror på den, eller selv om det føles slik. Det finnes ikke noe "manglende evne" hos deg, men du kan ha tanker om at du mangler evner.
Har du lagt merke til at en ekstern hendelse kan virke tøff og hard en dag, mens den samme hendelsen virker helt nøytral en annen dag? Det beviser at det aldri er den ytre faktoren som bestemmer om du føler deg sårbar – det er kun dine tanker om hendelsen der og da.
Nøkkelen til et friere liv
Når du oppdager at du lever 100 % fra innsiden og ut (les gjerne innlegget Om å leve fra innsiden og ut), vil du forholde deg annerledes til det som skjer rundt deg. Du vil ikke lenger være redd for å føle deg sårbar. Skulle følelsen dukke opp, trenger du ikke kjempe deg ut av den.
Med forståelse for hvordan du skaper din virkelighet fra øyeblikk til øyeblikk ved hjelp av tanker, slutter du å kapsle inn sårbarheten. I stedet tør du å være nysgjerrig på den, og møte den med undring uten å havne i offerrollen.
Roger Kvaløy
