Tilgivelsens kunst
"Jeg kan ikke bare tilgi sånn uten videre," sier folk ofte til meg. "Det krever hardt arbeid."
De får støtte fra eksperter og forskere som kaller tilgivelse en "kompleks emosjonell prosess". Vi er opplært til å tro at det skal være vanskelig å slippe taket. Men blir det mer sant av den grunn?
Se på små barn. De blir uvenner, gråter litt, og to minutter senere leker de sammen som om ingenting har hendt. Du har fortsatt denne evnen i deg. Det som står i veien er ikke at "prosessen" er vanskelig, men hvordan du forholder deg til tankene dine om fortiden.
Hva tilgivelse IKKE er Før vi ser på løsningen, må vi rydde opp i misforståelsene. Mange vegrer seg for å tilgi fordi de tror det betyr at de må akseptere uretten. La oss slå fast en gang for alle:
-
Tilgivelse handler IKKE om den andre personen. Det handler om deg, og at du skal få frihet til å gå videre.
-
Tilgivelse betyr IKKE at du aksepterer handlingen. Du trenger ikke være enig i det som ble gjort, eller like det.
-
Tilgivelse krever IKKE en unnskyldning. Du trenger ikke vente på at den andre skal legge seg flat for at du skal få det bra.
Slutt å gi deg selv dobbel straff Det er ditt liv, og det er DU som skal leve det. Ved å bære på bitterhet, nag og hat, gir du deg selv dobbel straff:
-
Først opplevde du smerten da uretten skjedde (fortid).
-
Deretter straffer du deg selv hver dag ved å gjenoppleve smerten gjennom tankene dine (nåtid).
Som Nelson Mandela så klokt sa:
"Da jeg gikk ut gjennom fengselsporten og mot min frihet, visste jeg at hvis jeg ikke la bitterheten og hatet bak meg, ville jeg fortsatt være i fengsel."
Hvorfor det er lettere enn du tror Nøkkelen ligger i å forstå at vi lever livet fra innsiden og ut. Det er ikke hendelsen i fortiden som skaper de vonde følelsene du har nå. Det er tankene dine om hendelsen i øyeblikket som skaper følelsen.
Når du slutter å fore tankene med energi, mister de sin kraft. Da trenger du ikke "jobbe" for å tilgi; de vonde følelsene slipper taket av seg selv.
Alle gjør så godt de kan (gitt sin tankeverden) Dette kan være vanskelig å svelge, men det er sant: Alle mennesker gjør så godt de kan ut ifra sin sinnstilstand i øyeblikket.
Når noen gjør deg urett, er det ofte fordi de befinner seg i en "lav sinnstilstand". De ser ikke klart. De er fanget i sin egen tankestøy, usikkerhet eller frykt. Jeg forsvarer ikke handlingene deres, men når du forstår at det handler om deres manglende klarhet – og ikke om deg – blir det lettere å se dem med nye øyne.
Når du forstår at vi alle lever i vår egen tankeskapte virkelighet, blir behovet for tilgivelse nesten irrelevant. Du ser at det ikke var personlig, bare menneskelig feilbarlighet.
Roger Kvaløy
