Lever du i en virtuell virkelighet?

Nylig fikk jeg prøve et Playstation VR-headset. Jeg trådte inn i en unik 3D-verden hvor det føltes som om jeg befant meg midt i spillet. Med 360 graders synsvidde og 3D surroundlyd var opplevelsen både imponerende og skremmende realistisk.

Men selv om det føltes virkelig, ble det ikke noe mer virkelig av den grunn.

Vi elsker illusjoner

Vi opplever det samme når vi ser på film, om enn i litt mindre skala. Når jeg ser en film, kjøper jeg illusjonen om at det jeg ser er virkelig.

• Ser jeg en trist film, blir jeg trist.

• Ser jeg en skummel film, blir jeg redd.

Alle følelsene er der, selv om jeg intellektuelt vet at det bare er en film. Jeg vet at det er skuespillere, kulisser og manus. Ingen dør på ordentlig. Det er ingenting galt i å kjøpe denne illusjonen – det er jo hele poenget med underholdning. Vi oppsøker dramaet nettopp for å kjenne på følelsene.

Men her er det viktigste poenget: At jeg blir redd av en skrekkfilm, må bety at min opplevelse skapes 100 % av tankene mine i øyeblikket, og ikke av bildene på skjermen. Det er min tolkning som skaper følelsen.

Kravene til illusjonen endres

Det er lettere å bryte illusjonen når jeg ser en film på TV enn når jeg har et VR-headset på hodet. I VR stenges verden ute, og det kunstige oppleves enda mer ekte.

Samtidig er det interessant å se hvordan kravene våre til hva som er "ekte" endrer seg. Ser jeg en skrekkfilm fra 30-tallet i dag, blir jeg ikke redd – effektene er for dårlige, jeg kjøper ikke illusjonen. Som barn ble jeg livredd av dukkene i Pompel og Pilt, men i dag ser jeg bare dukker.

Innholdet er det samme, men tankene mine om det har endret seg. Derfor endres også følelsen.

Ditt "Human VR Headset"

Alt dette er en påminnelse om at vi alle går rundt og tror på en virtuell virkelighet i hverdagen.

Alle dine emosjonelle følelser skapes 100 % fra tankene dine i øyeblikket.

• Når du bekymrer deg for fremtiden, spiller du av en skrekkfilm i hodet som ikke finnes.

• Når du lider over fortiden, spiller du av et gammelt drama som er over for lengst.

Vonde følelser om fremtiden kan ikke reise tilbake i tid for å plage deg nå. Lidelse er rett og slett å tenke på en smerte som har gått over.

Du har på deg et "Human VR Headset" hver gang du forlater nuet. Du er din egen filmregissør med ubegrenset budsjett til special effects. Du skaper scenarioer som føles så ekte at hjertet banker og magen knyter seg.

Det er ikke farlig, det er bare film

Det er ingenting galt i å ha disse tankene. Vi gjør det alle sammen. Men det utgjør en enorm forskjell å vite hvor følelsene kommer fra.

De kommer ikke fra fremtiden, fortiden, sjefen eller bankkontoen. De kommer utelukkende fra hvordan du forholder deg til tankene dine akkurat nå.

Du trenger ikke teknikker, verktøy eller metoder for å "fikse" filmen. Du trenger ikke redigere manuset. Det eneste du trenger, er å forstå at du har VR-brillene på.

Når du oppdager at skrekkfilmen bare foregår i ditt eget hode, kan du når som helst ta av deg brillene. Da faller du automatisk tilbake til nuet – tilbake til ro, klarhet og harmoni.

Roger Kvaløy