Kast verktøykassen: Hvorfor jeg sluttet å reparere mennesker

Det finnes tusenvis av metoder, verktøy og teknikker der ute for å få det bedre. Jeg skal være ærlig: Jeg har brukt dem selv, både på meg selv og på klienter i mine første år som coach.

Men for flere år siden satte jeg hele "verktøykassen" igjen på hylla.

Hvorfor? Fordi min erfaring er at metoder og teknikker ofte bare er brannslukking. Du fikser et problem midlertidig, men så dukker det opp igjen – kanskje i ny form. Da trenger du en ny teknikk. Og slik fortsetter det. Det blir en evig kamp mot spøkelser.

Jeg er ikke her for å trøste deg eller gi deg en ny teknikk. Jeg er her for å vekke deg.

Som transformativ coach peker jeg deg i retning av forståelse – spesifikt forståelsen av De Tre Prinsipper. Du skal ikke lære noe nytt, du skal avlæres. Det er ingenting galt med deg som må fikses, og hodet ditt er sannsynligvis fullt nok fra før.

La oss se på et klassisk eksempel: En person irriterer eller sårer deg. Her er de fire vanlige "løsningene" vi tyr til, og hvorfor de sjelden fungerer over tid:

Løsning 1: De andre må endre seg

Du tenker at personen er problemet. For at DU skal ha det bra, må HAN/HUN endre seg.

• Problemet: Du prøver å kontrollere noe som er utenfor din kontroll. Det er nytteløst. Selv om du unngår denne personen, vil du garantert møte en ny person senere som irriterer deg på samme måte.

Løsning 2: Du må bli tøffere

Du innser at du ikke kan endre den andre, så du prøver å fikse deg selv. Du "tar deg sammen", bygger et skall og prøver å ikke bry deg.

• Problemet: Det er utmattende. Du må hele tiden være på vakt og bruke strategier for å håndtere ulike typer mennesker.

Løsning 3: Jakten på årsaken

Du tenker: "Hvorfor reagerer jeg sånn? Det må ligge i fortiden." Du leter etter en knagg å henge problemet på.

• Problemet: Vi mennesker er eksperter på å konstruere årsak-virkning-sammenhenger som ikke finnes. Hvis du finner en årsak, hjelper det kanskje der og da, men så kommer en ny følelse som krever en ny årsaksforklaring.

Løsning 4: Endre tankene (Teknikker)

Du forstår at det er tankene dine som skaper følelsen, så du bruker verktøy for å "tenke positivt" eller snu tankene.

• Problemet: Dette er bedre, men det krever at du husker å bruke teknikken midt i stormen. Når du er såret eller sint, er det vanskelig å hente frem riktig verktøy fra kassen.

Den egentlige løsningen: Forståelse (Ingen verktøy)

Løsningen ligger på et helt annet plan. Det er IKKE måten du reagerer på som er problemet, men en misforståelse av hvor opplevelsen din kommer fra.

Vi lever i en illusjon om at vi påvirkes utenfra og inn ("Han sa noe stygt -> Jeg ble lei meg"). Sannheten er at du lever 100 % fra innsiden og ut.

Du skaper din virkelighet fra øyeblikk til øyeblikk gjennom tankene dine. Dine følelser er ikke en beskjed om at noe er galt i verden, de er en varsellampe som forteller deg noe om kvaliteten på tankene dine akkurat nå.

Tenk på dette: Om en person sier noe til deg, kan reaksjonen din variere totalt avhengig av din dagsform:

• På en dårlig dag: Du blir knust eller rasende.

• På en nøytral dag: Du blir litt irritert.

• På en god dag: Du bryr deg ikke, eller tenker kanskje til og med: "Stakkars, han har det nok ikke bra."

Hendelsen er den samme. Opplevelsen din er 100 % ulik. Det beviser at følelsen ikke kommer fra personen, men fra dine tanker i øyeblikket.

Løvepisken på torget

Når du forstår at vonde følelser bare er midlertidige "marerittstanker" i våken tilstand, trenger du ikke teknikker for å fjerne dem. Du trenger bare å la dem være i fred, så roer systemet seg selv ned.

Hvis du føler at verktøyene dine fungerer, så fortsett gjerne med dem. Men vær obs på at du kanskje lurer deg selv. Det minner meg om historien om mannen på torget:

En dag så jeg en mann som sto og pisket febrilsk ut i luften med en pisk. "Hva holder du på med?" spurte jeg. "Jeg holder løvene borte!" ropte han. "Men det finnes jo ikke løver her i Norge," sa jeg. "Nettopp!" svarte mannen. "Der ser du hvor godt pisken virker!"

Tør du å legge bort pisken og se at løvene – og spøkelsene – aldri var der i utgangspunktet?

Roger Kvaløy