Du er ikke din personlighet

Her om dagen scrollet jeg på Facebook og kom over følgende påstand:"Ganske interessant å oppdage at personlighet ikke finnes."

Jeg kjente umiddelbart en viss motstand. Jeg har tross alt lest bøker og tatt flere kurs i personlighetstyper. Likevel, til tross for motstanden, fikk jeg et glimt av en sannhet i utsagnet.

I dette innlegget vil jeg utfordre den vanlige oppfattelsen av hva personlighet er. Hensikten med å kartlegge personligheter er ofte velmenende, og modeller som DISC og Enneagrammet kan være til stor hjelp. Men disse modellene har også sine klare begrensninger.

Det viktigste spørsmålet vi bør stille oss er: Har vi egentlig en fastlåst personlighet vi er født inn i, som styrer hvordan vi tenker og handler? Eller består personligheten vår kun av tanker om hvem vi er – tanker vi har valgt å tro på?

Vårt behov for båser

I psykologien defineres gjerne personlighet som relativt varige tendenser i hvordan vi tenker, føler og handler. Vi elsker å kategorisere oss selv og andre. Det gir oss en følelse av kontroll og orden i en uoversiktlig verden.

Vi bruker en rekke modeller for å forstå oss selv:

• Introvert vs. Ekstrovert: Henter du energi alene eller sammen med andre?

• De fem store (Big Five): Måler faktorer som planmessighet, omgjengelighet og nevrotisisme.

• DISC: Deler oss inn i farger (Rød pådriver, Gul inspirator, Grønn stabilisator, Blå analytiker).

• Enneagrammet: En modell med 9 typer som beskriver våre dypeste drivkrefter og frykter.

Selv har jeg hatt stor nytte av Enneagrammet for å forstå både meg selv og andre bedre. Det er nyttig å se hvordan vi reagerer ulikt i stress og harmoni. Men det finnes en fare ved å lene seg for tungt på disse definisjonene: "Det er bare sånn jeg er."

Er alt bare funnet på?

Her kommer det store spørsmålet, uavhengig av hvilken modell du foretrekker: Er du født som en type, eller har du blitt sånn basert på livet du har levd og tankene du har tenkt?

Jeg tror vi mennesker har et enormt behov for å kategorisere for å forstå hvordan ting henger sammen. Vi tror det gir oss ro. Men det finnes en "snarvei" til ro som går utenom alle merkelappene. Det er forståelsen av at vi alle lever fra innsiden og ut.

Vi liker ikke vonde følelser. For å slippe unna, eller forklare dem, bruker vi personligheten vår som et skjold. Men hvis du ser nøyere etter: Hvor kommer egentlig følelsene fra?

Et tankeeksperiment

La oss si at du har kategorisert deg selv som en "innadvendt person". Tenk deg at du våkner opp i morgen tidlig med hukommelsestap. Du husker alt om verden, men du har glemt "faktaet" om at du er innadvendt. Ville du da gått ut i dagen som en innadvendt person?

Før du kommer på (tenker tanken) at du er innadvendt – er du da innadvendt?

Sannheten er at du skaper din virkelighet fra øyeblikk til øyeblikk gjennom dine tanker.

• Du er ikke din personlighet.

• Du er ikke dine tanker.

• Du er den som observerer tankene.

Hvem du er i et gitt øyeblikk, avhenger av hvilke tanker du tror på akkurat nå. Når du ser dette, er du fri. Du kan gi slipp på konseptet "personlighet" uten å miste deg selv. Tvert imot – da har du kommet "hjem", og du vil oppdage at det ikke er noen verdens ting galt med deg.

Du er bare en tanke unna å være hvem som helst.

Roger Kvaløy