Diagnostisering av selve livet

Jeg er ingen psykiater, psykolog eller lege. Men etter å ha hjulpet mange mennesker «ut av diagnosen», har jeg gjort meg noen viktige betraktninger.

Jeg mener ikke at all diagnostikk er feil. Hensikten er god, og intensjonen er problemløsning. Men vi er i ferd med å gå oss vill. Vi er i ferd med å diagnostisere selve livet, noe som fører til en farlig misforståelse: At mennesker tror de ER diagnosen sin.

Kartet er ikke terrenget

Først og fremst diagnostiserer vi innen mental helse for å kunne klassifisere og kommunisere. Vi setter merkelapper på mentale opplevelser slik at vi kan beskrive dem.

Men husk dette: Alle diagnosesystemer er menneskeskapte.

At noe ser sant ut, betyr ikke at det er det. Jorden ble ikke flatere av at alle trodde den var flat. Med ny innsikt forsto vi at kartet (vår tro) ikke stemte med terrenget.

Mentale opplevelser oppstår eller forsvinner ikke ved at vi oppretter eller sletter en diagnose i et register. Ta homofili som eksempel. Dette var tidligere definert som en «mental forstyrrelse». I 1977 fjernet Norsk Psykiatrisk Forening diagnosen. Andelen homofile i Norge endret seg neppe fra 1976 til 1978. Menneskene var de samme, kjærligheten var den samme – det var kun vår definisjon, vår merkelapp, som endret seg.

Du er ikke din diagnose

Hva som er "normalt" varierer fra kultur til kultur. Når noe faller utenfor normalen, søker vi mennesker etter årsak og virkning. Den verste konklusjonen vi kan trekke, er at det er noe galt med oss.

Men det er ingen verdens ting galt med deg.

Fordelen med en diagnose kan være at den gir rettigheter, og en følelse av fellesskap («Jeg er ikke alene»). Ulempen er at mange blir værende i lidelsen fordi de tror diagnosen er en fastlåst del av hjernen deres. Spøkelset du kanskje bare trodde på, blir plutselig definert som ekte.

Årsak og virkning er snudd på hodet

Vi diagnostiserer ofte fordi vi misforstår hvor opplevelsene våre kommer fra. Vi tror vi lever fra utsiden og inn, men vi lever 100 % fra innsiden og ut.

Når en person får diagnosen X, tror de fleste at diagnosen nå sitter fysisk i hodet og styrer livet:

• "Jeg er redd fordi jeg har angst."

• "Jeg er lei meg fordi jeg har en depresjon."

Dette snur alt på hodet. Det er kun et fåtall mentale diagnoser som er biologiske. De aller fleste er kun samlebetegnelser på hvordan du forholder deg til tankene dine.

Fellen mange går i, ser slik ut: "Jeg har diagnosen X, derfor..."

• ...kan jeg ikke jobbe.

• ...blir jeg redd når jeg går ut.

• ...må jeg leve med dette for alltid.

Spørsmålet du heller bør stille er: Hva kom først? Opplevelsen eller diagnosen? Opplevelsen din kommer fra tankene dine i øyeblikket, basert på din sinnstilstand. Diagnosen er bare navnet vi har gitt den opplevelsen.

Hvor er diagnosen din når du sover?

Jeg pleier ofte å spørre de som sliter med angst: «Når du våkner om morgenen, når kommer du på at du har angst? Og før du kommer på det, hvor var angsten din da? Lå den i nattbordskuffen?»

En eldre dame som hadde slitt med depresjon i 40 år, ga meg et tankevekkende svar da jeg spurte om hun alltid var deprimert:

"Nei, ikke når jeg våkner om morgenen. Da er jeg hel og fin. Men idet jeg setter føttene på gulvteppet, kommer jeg på at jeg er deprimert. Og da er jeg deprimert resten av dagen."

Les den setningen en gang til.

En annen ung jente med sosial angst fortalte at hun ikke kunne besøke vennene sine på grunn av diagnosen. Jeg utfordret henne: "Kan det hende at du fra tid til annen bare ikke har lyst til å besøke vennene dine?" Hun innrømmet at jo, noen ganger brukte hun diagnosen som en unnskyldning for å slippe.

Jeg er her for å vekke deg, ikke trøste deg

Vi må våge å stille de tøffe spørsmålene. Min oppgave er å gi deg en forståelse av at vi skaper vår egen virkelighet fra øyeblikk til øyeblikk.

Opplevelsen din er ekte – smerten føles virkelig. Men årsaken er ofte at du har marerittstanker i våken tilstand som du tror på.

Hvis du i dag har en mental diagnose: Hva om denne diagnosen bare er et navn på tankemønstre du har hengt deg opp i? Hva er beviset ditt i dag på at diagnosen er en sannhet om hvem du er, og ikke bare en tanke som passerer?

Som Sydney Banks sa:

“Every human being is sitting in the middle of mental health – they just don’t know it.”

Roger Kvaløy