Hvordan gå i dialog med andre mennesker?

For en tid tilbake fikk jeg en henvendelse om å holde et foredrag om det å gå i dialog med mennesker.

- Hvordan går du i dialog med andre, og hvordan møter du deg selv i møtet med andre?

Dette kunne fort blitt et foredrag om hvordan lykkes i kommunikasjon, om kroppspråk, om det å lytte og om positiv selvsnakk. Det finnes en rekke artikler og bøker som tar for seg temaer som "7-Steps to good communication", "Din vei til positiv selvsnakk." osv. Dette vet de aller fleste noe om allerede, enten har de vært på et kurs tidligere, lest en bok om temaet eller rett og slett bare vet Intellektuellt hva og hvordan det skal gjøres. Men, ofte er det noe som stopper oss i gå i en god dialog med andre, og ikke minst det å klare å ha en god dialog med oss selv.

Så hvor ligger svaret å ha en god dialog med andre og seg selv?

Først en definisjon av hva dialog er: "Dialog (av de latinske ordene dia og log, som betyr igjennom og samtale) betyr hovedsakelig en samtale mellom to eller flere personer." (Wikipedia)

Definisjonen tar ikke med den indre dialogen, som jeg mener er den aller viktigste. Din indre dialog er den aller viktigste for at du skal klare å holde en god dialog med andre. 

Det å holde et foredrag om dialog er egentlig en selvmotsigelse. Foredrag er ofte en monolog, hvor den som holder foredraget står på podiet å forteller, og prøver å lære bort noe. Dialog er jo nettopp det motsatte av monolog, det er en samtale mellom to eller flere personer.

Jeg fant fort ut at den beste måte å fortelle hvordan jeg går i dialog med mennesker var å gå i dialog med de som skulle høre på meg. Tidligere har jeg lært at 'formelen' på et vellykket foredrag er:

  • Vit hva du skal si
  • Si litt om hva du skal si
  • Si det
  • Oppsummer det du har sagt 

Problemet med denne 'formelen' er at du da er bundet opp til det du skal fortelle. Fordelen er trygghet, men denne tryggheten kommer egentlig fra et annet sted enn det en tror. Hvis du stoler på at det som dukker opp i øyeblikket er det rette vil du få tilgang til det du trenger. Ja, du kan gjerne ha med noen punkter, figurer, powerpoints, men spør deg selv: har jeg dette for å føle trygghet, eller fordi det har verdi for de som ser og hører på meg?

Vi er ofte bekyrmret for fremtiden, dette fører til at vi ønsker å forutse den på forhånd slik at vi kan ha kontroll på den. I redselen for å ikke komme på det du har å si, eller tenke på om du har sagt noe 'dumt', at du burde ha sagt noe så mister du tilgang på visdommen din. Denne er alltid er tilgjengelig. Men tilgang på visdom får du først når du har har ro, en god sinnsilstand.

Det å gå i dialog med flere personer samtidig fører til at du kan få flere mulige reaksjoner fra det du har å fortelle. Noen kan få noen a-ha opplevelser, noen er enige, andre uenige, noen undrer seg, mens andre kan bli provosert eller såret. Så lenge du formidler det du har å formidle uten en skjult agenda så er du aldri ansvarlig for andres reaksjon. Men, i redselen for 'skumle' reaksjoner så pakker vi ofte inn budskapet, overtenker på konsekvenser av det vi skal si eller har sagt. Hvis det kommer motstand oppleves dette ofte så ubehagelig at en går i forsvar, begynner å argumentere for deretter å gå oss vill i vår egen argumentasjon. Alternativt trekker tilbake det vi faktisk står for. Kun for å slippe en ubehagelig opplevelse, en vond følelse. Men, vonde følelser, hvor kommer de egentlig fra?

Det er ikke slik at du skal stå på ditt uansett hvis det kommer ny innsikt, informasjon, fakta osv. Fra klarhet og ro vil du se dette, men om du kun er i ditt eget forsvar fordi det 'koker' vil du ikke klare å ta innover deg ny fakta, informasjon og visdom fra den/de du er i dialog med. 

Behold roen, og skulle det 'koke' så ikke gjør noen verdens ting, du vil automatisk falle tilbake til ro 


Roger Kvaløy

 

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.